
Det sies at alle forhold må gå gjennom det.
Even if you like it or not, it has to happend.
Jeg skal oppleve mitt første så kalte avstandsforhold i August. Kjærsten skal tilbake til Sverige og der skal han begynne på en kokeskole.
Sverige høres ikke så alvorlig ut?
Men da må man tenke litt sånn at begge vil da være studenter og økonomi kan fort bli et hinder :(
Etter å ha snakket med mange om avstandsforhold har jeg kommet frem til at et positivt holdning er kjempe viktig. Man må kunne akseptere hva den andre gjør, give them support!
Et annet viktig faktor er kommunikasjon.
Skype,Facebook,MSN,SMS osv er viktige kommunikasjons midler.
Det ser ut som kjærsten skal være vekk i 3 semester.
Ett år og 5 mnd blir det vel?
Begynner i August 2013 og avslutter desember 2014.
Jeg har hørt om folk som har kjærster i militæret, der de kun får sett dem når de har semester.
Så på en side er jeg jo ganske heldig? Jeg får kanskje besøkt kjærsten min en gang i månden, og han får også gjort det. Så det blir 2 ganger. Men når økonomien ikke strekker til vil dette da ikke skje.
Når jeg drar til Sverige, mister jeg en helgs arbeid -.-
Jeg gruer meg til August. Tenker på det hele tiden. Men et positivt holdning
Is the key!
<33
Savn er også en god ting å føle inni mellom. Distance makes the heart grow fonder.
Har noen av dere et avstandsforhold? Og hvordan funker det for dere?